Grunnloven eller rettspraksis — hva skal danne grunnlaget for rettskildelæren?

Er det rettspraksis eller grunnloven som skal legge grunnlaget for rettskildelæren? I Norge har det i flere tiår vært vanlig å legge rettspraksis til grunn, men er det riktig? Svein Eng viser i sin nye bok, Rettskildelærens grunnlag, at denne oppfatning leder til alvorlige inkonsistenser i rettstenkningen og at den har uakseptable allmennpolitiske og rettspolitiske konsekvenser.

Eng diskuterer problemstillingen gjennom to hovedteser. For det første og negativt: Domstolene tilkommer ingen originær kompetanse til å fastlegge rettskildenormer. For det andre og positivt: Rettskildelærens grunnstruktur settes som en side av, og speiler i dette henseende, grunnlovens normeringer. Alle rettskildelærens elementer er – mer eller mindre direkte eller formidlet – ledd i speilingen av grunnloven.

Begge tesene står i kontrast til den hevdvunne oppfatning – at rettskildelærens grunnlag ligger i rettspraksis. Forfatteren viser at denne oppfatning leder til alvorlige inkonsistenser i rettstenkningen og at den har uakseptable allmennpolitiske og rettspolitiske konsekvenser.

Boken retter seg til alle jurister og jusstudenter med interesse for refleksjon over den juridiske tenkemåte.