I anledning 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes Landslov lanserer Fagbokforlaget en kommentarutgave som utforsker lovens historiske og samfunnsmessige betydning. Med bidrag fra fjorten forskere belyses lovens sentrale rolle i norsk rettshistorie og dens innflytelse fra middelalderen til i dag. NRK1 sender også et program som gir innsikt i Landslovas kulturelle og juridiske betydning.
Da pandemien traff Norge i mars 2020 utløste den en kjedereaksjon av rettslige reguleringer. Smitteverntiltak måtte på plass og løpende tilpasses smittesituasjonen, alt gjennom ulike former for rettslige reguleringer eller anbefalinger til befolkningen. Samtidig måtte et stort antall eksisterende lover endres på kort tid for å møte organisatoriske, sosiale og økonomiske utfordringer med smittevern
Retten til kunnskap om hva som skjer når folkevalgte og offentlige tjenestemenn forvalter de fullmaktene vi som borgere har gitt dem, er fastslått i Grunnlovens § 100. Dette er en del av grunnfjellet for et moderne demokrati.
I 2009 trådte Offentleglova i kraft. Den er en lov om alminnelig rett til innsyn i saksdokumenter i organer for stat eller kommune. Loven var en revisjon og videreutby
Alle er enige om at uavhengige domstoler er avgjørende i en rettsstat. Men da blir det paradoksalt at domstolene praktiske rolle er så beskjeden både sammenlignet med andre land og i forhold til andre måter å løse tvister på. Utenfor straffesaker og i mange saker om barn er domstolene perifere. «Våre perifere domstoler» belyser og diskuterer denne problemstillingen.
Fra 1. juli i år skjer det store endringer i straffeprosessloven, og denne helt ferske utgaven av Ørnulf Øyens «Straffeprosess», er en av de mest oppdaterte bøkene innen fagfeltet. Boken bygger på hvordan rettstilstanden vil være når endringsloven er trådt i kraft.
Er det rettspraksis eller grunnloven som skal legge grunnlaget for rettskildelæren? I Norge har det i flere tiår vært vanlig å legge rettspraksis til grunn, men er det riktig? Dersom det er feil i hvordan rettspraksisen er anvendt, vil dette følge videre til nye saker. Jurist og forfatter Svein Eng diskuterer i boken «Rettskildelærens grunnlag» hva som egentlig er riktig.
Menneskerettene i EMK og EØS-retten er i dag viktige innslag i norsk rett, og tolkes og anvendes etter andre metoder enn dem som har vært vanlige i Norge. De gir også regler om hvordan mye av den øvrige norske retten skal praktiseres. Denne boken gir en samlende og oppdatert fremstilling av norsk rettskildelære. Den er også ment som en øyeåpner i en tid med mange rettsskandaler.
Denne boken gir en helhetlig fremstilling av gjeldende nasjonale og internasjonale skipssikkerhetsregler – skipssikkerhetsretten – i et norsk rettslig perspektiv. Skipssikkerhetsretten er en spesiell del av sjøretten, som regulerer gjennomføringen av maritime operasjoner og derfor kan kalles operasjonell sjørett.
Den nye utgaven av «EØS-rett» er oppdatert med nye EU-rettsakter som er tatt inn i avtalen, og med ny rettspraksis fra EU-domstolen, EFTA-domstolen, EMD og norske domstoler. Boken tar også opp Nav-saken og utvalgte EØS-rettslige spørsmål knyttet til Storbritannias uttreden fra EU og EØS (Brexit), rettsstatskrisen i Polen og Ungarn og koronapandemien.
For første gang presenteres en studie av norsk anerkjennelsespraksis fra 1905 og frem til i dag, basert på en gjennomgang av faglitteraturen på området og en omfattende gjennomgang av arkiver og annet kildemateriale. Studien dokumenterer et forutsigbart handlingsmønster som brytes i krisetider, og tegner et levende bilde av kreftene som formet de norske posisjonene.
Likeverdige muligheter, rettigheter og plikter er viktige prinsipper i velferdsstaten. Denne boken behandler lovgivning der disse prinsippene er innarbeidet som plikter og rettigheter for utøvende myndigheter og tjenestemottakere. Den nye utgaven som foreligger nå, er revidert og ajourført ut fra endringer i helse-, omsorgs- og sosiallovgivningen.
Andrea Dahlum har i boken sin studert over 700 dommer, for å kartlegge hvordan Norges domstoler tolker styreansvaret.
Pårørende står i en særstilling som støtte- og omsorgspersoner ved alvorlig sykdom. I tillegg til den som er syk, er det de pårørende som rammes hardest. Helsepersonell har ansvar for å legge til rette for at pårørende får oppfylt sine rettigheter og avklart sine roller, at deres kunnskap blir lyttet til og at de får nødvendig informasjon, opplæring og oppfølging.
Helsepersonell har også et an
I den nye boken Konfliktkoden - Forstå hva som foregår i konflikt, gir forfatter Sverre Blandhol nyttig kunnskap om hvordan man skal forstå og løse konflikter, basert på en oppdatert fremstilling av konfliktteori.
For å kunne håndtere konflikter må du forstå dem. Konflikter kan virke kaotiske og skremmende. Men de følger gjerne bestemte mønstre. I denne boken blir du kjent med disse mønstrene –
Volds-, seksual-. formue- og narkotikaforbrytelser er de mest "populære" og straffesaker knyttet til disse forekommer oftest i domstolene. I den nye boken Forbrytelser i utvalg ønsker forfatterne å gi en innføring i straffelovens regulering av disse forbrytelsestypene. De gjennomgår disse områdene i straffeloven på en systematisk måte og gir en helt ny analyse, skrevet etter den nye straffeloven.
Korleis kan terrorreglane bli avgrensa og utforma slik at dei representerer eit vern av – og ikkje ein trussel mot – rettsstaten? I den nye boka «Terrorisme i norsk strafferett» føretek forfattar og jusprofessor Erling Johannes Husabø ei kritisk evaluering av terrorreglane i straffelova i lys av Grunnlova, menneskerettane og den strafferettslege tradisjonen.
Helsepersonelloven skal å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten, samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten, men også klargjøre skillet i forhold til alternativ behandling. Loven er en viktig del av helseretten og berører mange. To av Norges fremste eksperter på helserett, Anne Kjersti Befring og Bente Ohnstad, er nå ute med en ny bok om loven.
Da den nye Likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft, fikk arbeidsgivere et helt annet ansvar enn tidligere for ikke bare å håndtere diskriminering og trakassering, men også forebygge. Arbeidsgiver har fått aktivitetsplikt, men hva innebærer det? Advokat Brit Djupvik Semner er en av landets ledende ekspertene på området, og gir svar i håndboken «Diskrimineringsvern i arbeidslivet».
Daglig står ansatte i helse- og omsorgstjenesten overfor vanskelige situasjoner der de må avgjøre om de skal bruke tvang eller makt. I boken «Selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten» drøfter ni norske og danske rettsforskere de problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom selvbestemmelse og tvang.
Vi bryr oss om fag og utdanning, og ønsker å gi ut fagbøker og læremidler som dagens elever, studenter, forskere og ulike yrkesgrupper har behov for. Våre forfattere skriver bøker som dekker hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning, samt norsk for minoritetsspråklige og praktikermarked. Fagbokforlaget er en del av Forlagshuset Vigmostad & Bjørke AS.
Kanalveien 51
5068 Bergen
Norge