​Alltid rabiat – en ny biografi om Jens Glad Balchen

En ny biografi lanseres torsdag 21. november om den norske vitenskapsmannen og entreprenøren Jens Glad Balchen. Boken kaster nytt lys over hvordan både industrien og det norske samfunnet ble mer fremtidsrettet og automatisert i etterkrigstiden. Gjennom sitt fagmiljø ved NTH (senere NTNU) og SINTEF i Trondheim skapte Balchen et mer høyteknologisk Norge. 

Jens Glad Balchen (1926–2009) var en ildfull og engasjert professor, ingeniør, forsker, underviser, veileder, formidler, nettverksbygger, organisator og entreprenør som skapte et mer høyteknologisk Norge. Hans metode var å tenke kybernetisk.

Kyber-hva-for-noe?

– Som fagområde innebærer kybernetikken generelle prinsipper for regulering og kommunikasjon, uavhengig av om dette foregår i maskiner eller i levende vesener, forklarer forfatter Gard Paulsen. Han er teknologi- og vitenskapshistoriker ved NTNU og har arbeidet med historien om Balchen siden høsten 2014.

– Fagområdet ble etablert kort tid etter andre verdenskrig og fikk mye oppmerksomhet. En tid var faget virkelig på toppen av vitenskapens «hitlister», og det tiltrakk seg folk fra en lang rekke disipliner: ingeniører, samfunnsvitere, medisinere, psykologer, fysikere og matematikere – alle var for en tid kybernetikkens folk.

Kybernetikk både var og er bredt anlagt og teknisk avansert. Faget dreier seg om å forstå hvordan systemer kan modelleres, styres og overvåkes ved hjelp av matematikk og naturvitenskap. Men dens enkle utgangspunkt var først og fremst forståelsen av feedback, eller tilbakekobling på norsk. En måling sammenliknes med en ønsket verdi, og en regulator justerer et pådrag for å minske forskjellen.

– Balchen illustrerte dette ofte selv med hvordan en termostat styrer temperaturen i en ovn, forteller Paulsen. Man har en temperaturmåler, og målingen av temperaturen «sendes tilbake» for å sammenlignes med ønsket temperatur, for slik å regulere eller styre ovnen. Tilbakekoblingen danner på denne måten en sløyfe, fra temperaturmålingen til styringen av ovnen.

Kybernetikkens inntog i Norge

Kybernetikkens opphavssted var i USA. Etter hvert slo den også gjennom i Norge, og Jens Glad Balchen var helt sentral. Gjennom studier ved sentrale institusjoner i USA møtte han flere toneangivende forskere og ble eksponert for nye ideer. Disse ideene importerte han hjem til Norge.

– Det var Norbert Wiener som innførte begrepet kybernetikk på slutten av 40-tallet, og Balchen brukte begrepet i 1953 om sine egne ingeniørarbeider, bare 5 år etter at Wiener hadde definert det, sier Gard Paulsen.

– Likevel var han til å begynne med i første rekke en ingeniør som arbeidet med reguleringsteknikk, og først senere i livet la han seg nærmere kybernetikkens begreper.

– Der Balchen lyktes ekstra godt, var i utviklingen av ny teknikk som gjorde det mulig for skip å ligge stille i opprørt hav, såkalt dynamisk posisjonering. Dette gav Balchen mye heder og ære og var i ettertid noe han var spesielt stolt over. Denne teknologien har vært helt avgjørende for oljevirksomheten i Nordsjøen, forklarer Paulsen.

Alltid rabiat?

Dynamisk posisjonering var imidlertid bare en liten del av Balchens mangslungne arbeid. Prosjektene var mange, og forløp ofte parallelt. Han jobbet med mange ideer samtidig, og involverte seg i alt fra datamaskiner, roboter og skip til fiskestimer, hummeroppdrett og norsk politikk. Ikke bare teknologi, men også mennesker og naturen ble omfattet av hans tanker.

– «Jeg har alltid vært rabiat», sa Balchen en gang da han ble bedt om å karakterisere seg selv, sier Gard Paulsen.

– Men han var ikke gal, han var bare grenseløst engasjert og entusiastisk. Sett med våre briller, fremstår noen av prosjektene som helt ville, og det var både blindspor og omveier i stien fra den automatiserte industrien til håpet om å kunne fjernstyre fiskestimer. Summen av dette, var det Balchen selv karakteriserte som «rabiat».

Arbeidet hans som professor, lærer, idémaker, fagorganisator og entreprenør fremstår i ettertid som av enorm betydning for det industrielle Norge.

– Jens Glad Balchen skapte ny teknologi, fikk industrien til å bruke den, og han utdannet dem som har fortsatt å bruke den og skape ny teknologi etter ham. Balchen var en person som tenkte stort, og hele tiden hadde han samme systematiske tilnærming: den kybernetiske tenkemåten, avslutter Paulsen.

Kybernetikken i Norge i dag

Miljøet i Trondheim har vokst tiår for tiår, også etter at Balchen gikk bort. De ansatte ved Institutt for teknisk kybernetikk, så vel som nåværende og tidligere studenter, identifiserer seg som kybernetikere. Fra Balchen begynte å undervise i faget og frem til 2019, er det omtrent 3400 studenter som har spesialisert seg innenfor kybernetikk ved NTH og ved dagens NTNU. De har alle blitt «kybere» og er alle formet av den kybernetiske tenkemåten.

– Vi regner Balchen som kybernetikkens far i Norge. Hvis hans svennestykke var datamaskinen DIANA, var instituttet hans mesterstykke. «Kyberne» som er utdannet herfra har hatt og har en uvurderlig betydning for norsk næringsliv. Vi er svært glade for at historien om Balchen og den kybernetiske tenkemåten nå endelig blir fortalt i Alltid rabiat, sier Morten Breivik, instituttleder ved Institutt for teknisk kybernetikk.

– Et synlig bevis på hva Jens Glad Balchen har betydd for Norge, er at han i 2012 ble stemt frem til å bli en av flyselskapet Norwegians halehelter. I dag pryder portrettet hans halen på et av deres fly – en passende attest for en teknologisk helt, avslutter Morten Breivik.

Om boken

Alltid rabiat vever sammen Balchens liv med utviklingen av den kybernetiske tenkemåten, norsk industrihistorie og internasjonal vitenskapshistorie. Den viser hvorfor kybernetikkens historie er en nøkkel til å forstå både vår egen samtid og fremtidens Norge, i en tid der begreper som digitalisering, automatisering og robotisering er mer aktuelle enn noen gang.

Lansering torsdag 21. november

Tid: Torsdag 21. november, kl. 10:00–11:30
Sted: Clarion Hotel & Congress Trondheim (Brattørkaia 1)

Pressen har adgang til lanseringen, som er et arrangement i regi av Institutt for teknisk kybernetikk. Påmelding: https://www.ntnu.no/machform/view.php?id=496391

Presseeksemplar

Glenn Jensen Mangerøy, Fagbokforlaget
E-post: glenn.mangeroy@fagbokforlaget.no / Mobil: 975 56 626

Forfatterkontakt

Gard Paulsen, NTNU
E-post: gard.paulsen@ntnu.no / Mobil: 906 15 781