I anledning 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes Landslov lanserer Fagbokforlaget en kommentarutgave som utforsker lovens historiske og samfunnsmessige betydning. Med bidrag fra fjorten forskere belyses lovens sentrale rolle i norsk rettshistorie og dens innflytelse fra middelalderen til i dag. NRK1 sender også et program som gir innsikt i Landslovas kulturelle og juridiske betydning.
Da pandemien traff Norge i mars 2020 utløste den en kjedereaksjon av rettslige reguleringer. Smitteverntiltak måtte på plass og løpende tilpasses smittesituasjonen, alt gjennom ulike former for rettslige reguleringer eller anbefalinger til befolkningen. Samtidig måtte et stort antall eksisterende lover endres på kort tid for å møte organisatoriske, sosiale og økonomiske utfordringer med smittevern
Retten til kunnskap om hva som skjer når folkevalgte og offentlige tjenestemenn forvalter de fullmaktene vi som borgere har gitt dem, er fastslått i Grunnlovens § 100. Dette er en del av grunnfjellet for et moderne demokrati.
I 2009 trådte Offentleglova i kraft. Den er en lov om alminnelig rett til innsyn i saksdokumenter i organer for stat eller kommune. Loven var en revisjon og videreutby
Alle er enige om at uavhengige domstoler er avgjørende i en rettsstat. Men da blir det paradoksalt at domstolene praktiske rolle er så beskjeden både sammenlignet med andre land og i forhold til andre måter å løse tvister på. Utenfor straffesaker og i mange saker om barn er domstolene perifere. «Våre perifere domstoler» belyser og diskuterer denne problemstillingen.
Fra 1. juli i år skjer det store endringer i straffeprosessloven, og denne helt ferske utgaven av Ørnulf Øyens «Straffeprosess», er en av de mest oppdaterte bøkene innen fagfeltet. Boken bygger på hvordan rettstilstanden vil være når endringsloven er trådt i kraft.
Er det rettspraksis eller grunnloven som skal legge grunnlaget for rettskildelæren? I Norge har det i flere tiår vært vanlig å legge rettspraksis til grunn, men er det riktig? Dersom det er feil i hvordan rettspraksisen er anvendt, vil dette følge videre til nye saker. Jurist og forfatter Svein Eng diskuterer i boken «Rettskildelærens grunnlag» hva som egentlig er riktig.
Menneskerettene i EMK og EØS-retten er i dag viktige innslag i norsk rett, og tolkes og anvendes etter andre metoder enn dem som har vært vanlige i Norge. De gir også regler om hvordan mye av den øvrige norske retten skal praktiseres. Denne boken gir en samlende og oppdatert fremstilling av norsk rettskildelære. Den er også ment som en øyeåpner i en tid med mange rettsskandaler.
Denne boken gir en helhetlig fremstilling av gjeldende nasjonale og internasjonale skipssikkerhetsregler – skipssikkerhetsretten – i et norsk rettslig perspektiv. Skipssikkerhetsretten er en spesiell del av sjøretten, som regulerer gjennomføringen av maritime operasjoner og derfor kan kalles operasjonell sjørett.
Den nye utgaven av «EØS-rett» er oppdatert med nye EU-rettsakter som er tatt inn i avtalen, og med ny rettspraksis fra EU-domstolen, EFTA-domstolen, EMD og norske domstoler. Boken tar også opp Nav-saken og utvalgte EØS-rettslige spørsmål knyttet til Storbritannias uttreden fra EU og EØS (Brexit), rettsstatskrisen i Polen og Ungarn og koronapandemien.
For første gang presenteres en studie av norsk anerkjennelsespraksis fra 1905 og frem til i dag, basert på en gjennomgang av faglitteraturen på området og en omfattende gjennomgang av arkiver og annet kildemateriale. Studien dokumenterer et forutsigbart handlingsmønster som brytes i krisetider, og tegner et levende bilde av kreftene som formet de norske posisjonene.
Likeverdige muligheter, rettigheter og plikter er viktige prinsipper i velferdsstaten. Denne boken behandler lovgivning der disse prinsippene er innarbeidet som plikter og rettigheter for utøvende myndigheter og tjenestemottakere. Den nye utgaven som foreligger nå, er revidert og ajourført ut fra endringer i helse-, omsorgs- og sosiallovgivningen.
Andrea Dahlum har i boken sin studert over 700 dommer, for å kartlegge hvordan Norges domstoler tolker styreansvaret.
