Ledelse i fremtidens skole handler om skoleledelse i det 21. århundre. Forskning på fagfeltet viser at skoleledelse i stadig større grad oppfattes som en samhandlende praksis, som inkluderer samhandling mellom ledere og samhandling mellom ledere og lærere.
Alle er enige om at uavhengige domstoler er avgjørende i en rettsstat. Men da blir det paradoksalt at domstolene praktiske rolle er så beskjeden både sammenlignet med andre land og i forhold til andre måter å løse tvister på. Utenfor straffesaker og i mange saker om barn er domstolene perifere. «Våre perifere domstoler» belyser og diskuterer denne problemstillingen.
I dag opplever skoler og andre tjenesteområder en stadig økende forventning til at de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sine virksomheter. Denne andre utgaven av «Å forske på egen praksis» gir en innføring i praktikerforskning og diskuterer kunnskapsgrunnlaget for slik forskning.
Denne reviderte utgaven av boken gir barnehagelærerstudenter og barnehagelærere en innføring i utvalgte samfunnsfaglige temaer knyttet til Kunnskapsdepartementets rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra 2017.
Hvert kapittel består av en fagdel som følges opp av didaktiske refleksjoner omkring hvordan det aktuelle samfunnsfaglige temaet kan tas opp og arbeides med i barnehagen. Temaer
Skolens oppgave er ikke bare å sikre elever et målbart læringsutbytte. Skolen er også et sted der mennesker skal leve sammen og utvikle seg. Ett av fire kompetanseområder som er lagt til grunn for Fagfornyelsen er kompetanse i å kommunisere, samhandle og å delta. Det relasjonelle aspektet inngår som en sentral del i dette. I en årrekke har professor emeritus Ingrid Helleve forsket på og formidlet
Dødshjelp er et følelsesmessig og ideologisk minefelt der meningene er sterke. Hovedårsaken til temperaturen rundt dette temaet er trolig at det dreier seg om noe så kontroversielt og problematisk som å ta liv. I denne boka forsøker forfatteren å komprimere et nærmest uoverkommelig tema på få sider. Dødshjelpfeltet er preget av mye uklarhet og mange misforståelser om fundamentale skillelinjer og b
Med denne tredje utgaven er Ungdomskunnskap: hverdagslivets kulturelle former på vei inn i sitt tredje tiår. Den har vært brukt i en rekke utdanninger opp gjennom årene, både lærerutdanning, samfunnsfaglige utdanninger, sosialarbeiderutdanninger og kulturstudier.
Det nye med denne utgaven er at A. Camilla Wiig og Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge har samarbeidet om å redigere boka.
Fra 1. juli i år skjer det store endringer i straffeprosessloven, og denne helt ferske utgaven av Ørnulf Øyens «Straffeprosess», er en av de mest oppdaterte bøkene innen fagfeltet. Boken bygger på hvordan rettstilstanden vil være når endringsloven er trådt i kraft.
Denne grunnboken gir en praksisnær innføring i teorier og forskning om læring, utvikling, motivasjon og sosialisering. Den gir et solid grunnlag for lærerstudenter og andre som skal ha god innsikt i hvordan man støtter og fremmer barn og unges læring, utvikling og livskvalitet.
Boken har seks deler:
Sosialiseringsprosesser
Utvikling av grunnleggende ferdigheter
Læring
Motivasjon og selvo
Livet i skolen er en grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Boken gir en innføring i sentrale teorier om kunnskap og læring, utvikling, mestring og motivasjon. Den presenterer også forskning knyttet til undervisning og lærersamarbeid samt hva det vil si for lærere å arbeide i profesjonelle læringsfellesskap.
Denne tredje utgaven er revidert i tråd med endringer i lærerutdanningene, nyere forsk
Menneskerettene i EMK og EØS-retten er i dag viktige innslag i norsk rett, og tolkes og anvendes etter andre metoder enn dem som har vært vanlige i Norge. De gir også regler om hvordan mye av den øvrige norske retten skal praktiseres. Denne boken gir en samlende og oppdatert fremstilling av norsk rettskildelære. Den er også ment som en øyeåpner i en tid med mange rettsskandaler.
5. april lanseres boken Norsk byråkrati – kan det bli bedre?, en bok med tekster om arbeidet i regjeringskontorene. Boken gir et enestående innblikk i sentrum av den norske stat – inn i en verden som mange oppfatter som en “svart boks”.
Hvordan kan man legge til rette for barns lærelyst, engasjement og vitebegjær?I det barnehagefaglige landskapet står barnehagelæreren overfor en rekke faglige og praktiske utfordringer. Situasjonen krever at man har en dynamisk og mangfoldig tilnærming til didaktisk tenkning. Forfatterne viser hvordan man kan planlegge virksomheten ut fra en flerfaglig tilnærming.
Den nye utgaven av «EØS-rett» er oppdatert med nye EU-rettsakter som er tatt inn i avtalen, og med ny rettspraksis fra EU-domstolen, EFTA-domstolen, EMD og norske domstoler. Boken tar også opp Nav-saken og utvalgte EØS-rettslige spørsmål knyttet til Storbritannias uttreden fra EU og EØS (Brexit), rettsstatskrisen i Polen og Ungarn og koronapandemien.
Etiske møte og problemstillingar - Løgstrup for barnehagelærarar presenterer utfordringar barnehagelæraren møter i arbeid med barn, foreldre og kollegaer i ein kompleks og samansett kvardag. Barnet, i skjeringspunktet mellom sårbart og kompetent, er eit gjennomgåande tema.
Steder, rom og materialer møter og omslutter barn i barnehagen hver dag. Betydningen de har for barnehagens praksiser, er ofte underkommunisert, og barnehagelæreren ses ofte som den avgjørende kraften i utviklingen rommenes innhold. Boken presenterer en teoretisk bevegelse fra fenomenologi til posthumanisme og utfordrer forståelsen av menneskets subjektposisjon i en materiell verden.
Kunnskap om og handlinger knyttet til vår måte å forholde oss til materialer og materialitet på, er vesentlig for å kunne skape og uttrykke oss gjennom materialer. I denne reviderte utgaven, som er bearbeidet i tråd med gjeldende rammeplan, møter du ulike perspektiver knyttet til barns opplevelser og erfaringer med materialers egenskaper, muligheter og virkninger i kunstnerisk virksomhet.
Mange grunnskolelærerstudenter opplever overgangen fra å være student til å bli kontaktlærer som spennende og utfordrende, men også skummel og uoversiktlig. Målet med denne boka har vært å gjøre denne overgangen litt lettere, og med det gjøre «praksissjokket» litt mindre.
For første gang presenteres en studie av norsk anerkjennelsespraksis fra 1905 og frem til i dag, basert på en gjennomgang av faglitteraturen på området og en omfattende gjennomgang av arkiver og annet kildemateriale. Studien dokumenterer et forutsigbart handlingsmønster som brytes i krisetider, og tegner et levende bilde av kreftene som formet de norske posisjonene.
Boka bygger på LISSI-studien (Linking Instruction in Science and Student Impact). Forfatterne supplerer eksisterende studier ved å gi rike beskrivelser av undervisningspraksiser. Resultatet har blitt en viktig dokumentasjon på hva som skjer i norsk skole, og en inspirerende bok om hva naturfagundervisning er og kan være.
