I anledning 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes Landslov lanserer Fagbokforlaget en kommentarutgave som utforsker lovens historiske og samfunnsmessige betydning. Med bidrag fra fjorten forskere belyses lovens sentrale rolle i norsk rettshistorie og dens innflytelse fra middelalderen til i dag. NRK1 sender også et program som gir innsikt i Landslovas kulturelle og juridiske betydning.
Hva er god mentoring, hva kreves for at samarbeidet mellom adept og mentor skal fungere og hvordan gjennomføre mentoringprogrammer?
I denne boka undersøker sosiolog Hans Erik Næss de mange utfordrende forbindelsene mellom idrett, politikk og, særlig, menneskerettigheter.
Hvem er forbrukerne i det moderne samfunnet? Er de selvstendige aktører med systematiske egenskaper og ganske gode verdier? Overfladiske og ustabile hedonister? Eller er de heller tomme avspeilinger av markedsføringskrefter og formet av offentlige reguleringer og insentiver? Slike grunnproblemer om den moderne forbrukeren går igjennom den nye boka Forbrukersosiologi.
Nestorer i norsk samfunnsvi
I denne boka undersøker sosiolog Hans Erik Næss de mange utfordrende forbindelsene mellom idrett, politikk og, særlig, menneskerettigheter.
Ulikheten mellom individer og grupper øker i mange land, særlig i rike land som Norge. Den nye boken «Ulikhet: Sosiologiske perspektiver og analyser» bygger på nyere sosiologisk forskning, med særlig vekt på utviklingen av økonomisk, sosial og kulturell ulikhet i det norske samfunnet. Boken lanseres mandag 15. februar klokken 17.
Volds-, seksual-. formue- og narkotikaforbrytelser er de mest "populære" og straffesaker knyttet til disse forekommer oftest i domstolene. I den nye boken Forbrytelser i utvalg ønsker forfatterne å gi en innføring i straffelovens regulering av disse forbrytelsestypene. De gjennomgår disse områdene i straffeloven på en systematisk måte og gir en helt ny analyse, skrevet etter den nye straffeloven.
Hva slags kraft er egentlig islamismen? Ny bok tar for seg islamismen som fenomen i Midtøsten. Boka er skrevet av Norges fremste ekspert på politisk islam, og er basert på tretti års forskning og samtaler med ledende islamister og deres motstandere.
I boken «Når myndighetene griper inn» har forfatter Tomas Midttun Tobiassen analysert 118 avgjørelser fra Høyesterett for å se hvordan domstolene arbeider når de avgjør om myndighetene hadde hjemmel i lov da de grep inn overfor enkeltpersoner. Bildet som tegner seg, er av en Høyesterett som i flere saker har akseptert inngrep som står i et problematisk forhold til verdiene bak legalitetsprinsippet
Den nye boka «Konstruktiv journalistikk» har som mål å retta opp eit skeivt nyheitsbilde og gi løysingar ein større plass, skriv forfattar Vigdis Holmaas. Kvar einaste dag skjer det positive og negative hendingar i verda, men media fortel ofte historier om kriser, problem og skeiv utvikling i samfunnet. Det er få nyheiter om positive utviklingstrekk, og det er sjeldan debatt om løysingar.
Hva hadde Regjeringen og Forsvaret lov til å gjøre i aprildagene i 1940 og 22. juli 2011? I en ny bok analyserer professor Sigmund Simonsen hvilke rettslige rammer Forsvaret har, særlig i gråsonen mellom fred og krig. Han finner at Forsvarets rettslige handlingsrom var større enn det som ble brukt 22. juli 2011, og at det var klart større enn det 22. juli-kommisjonen la til grunn.
Debatten om valdtekt og valdtektsstraffebodet er til tider prega av steile frontar, og er ikkje alltid godt informert. I ei ny bok drøfter jusprofessor Jørn Jacobsen den noverande reguleringa sitt innhald og spørsmålet om reform. Boka vil bidra til meir nyanse i debatten, og kjem òg med framlegg om korleis straffelova på dette punktet adekvat kan reformerast.
I boken «Rettferdig fordeling og rettferdig skatt» diskuterer filosof Jørgen Pedersen hvordan godene i samfunnet fordeles. Han diskuterer teorier som gir forskjellige svar på hva et rettferdig samfunn er, og hvordan godene fordeles i et slikt samfunn. Han ser også på sentrale sider ved det norske skattesystemet, samt argumenter for og mot inntekts- og formuesskatt, arveavgift og andre skatter.
Korleis kan terrorreglane bli avgrensa og utforma slik at dei representerer eit vern av – og ikkje ein trussel mot – rettsstaten? I den nye boka «Terrorisme i norsk strafferett» føretek forfattar og jusprofessor Erling Johannes Husabø ei kritisk evaluering av terrorreglane i straffelova i lys av Grunnlova, menneskerettane og den strafferettslege tradisjonen.
En rekke nordmenn bodde i Kina ved begynnelse av 20. århundre. Deres tilstedeværelse skapte både samarbeid og spenninger, forbindelser og friksjon. Til nå er bare bruddstykker av denne historien kjent, men i boken «Møter med Kina» gis det for første gang en samlet fremstilling. Boken forteller om norsk migrasjon, norsk - kinesisk historie, men også om globalisering som fenomen.
Hva snakker vi om når vi snakker om internasjonal migrasjon? Ny bok lanseres i Stavanger 13. mars.
