5. april lanseres boken Norsk byråkrati – kan det bli bedre?, en bok med tekster om arbeidet i regjeringskontorene. Boken gir et enestående innblikk i sentrum av den norske stat – inn i en verden som mange oppfatter som en “svart boks”.
For første gang presenteres en studie av norsk anerkjennelsespraksis fra 1905 og frem til i dag, basert på en gjennomgang av faglitteraturen på området og en omfattende gjennomgang av arkiver og annet kildemateriale. Studien dokumenterer et forutsigbart handlingsmønster som brytes i krisetider, og tegner et levende bilde av kreftene som formet de norske posisjonene.
I denne boka undersøker sosiolog Hans Erik Næss de mange utfordrende forbindelsene mellom idrett, politikk og, særlig, menneskerettigheter.
I denne boka undersøker sosiolog Hans Erik Næss de mange utfordrende forbindelsene mellom idrett, politikk og, særlig, menneskerettigheter.
Blir vi avhengige og deprimerte av sosiale medier? Er de en trussel mot demokratiet? Hvilken makt har selskapene bak, og bør vi frykte dem? I denne boka får du svarene.
Ulikheten mellom individer og grupper øker i mange land, særlig i rike land som Norge. Den nye boken «Ulikhet: Sosiologiske perspektiver og analyser» bygger på nyere sosiologisk forskning, med særlig vekt på utviklingen av økonomisk, sosial og kulturell ulikhet i det norske samfunnet. Boken lanseres mandag 15. februar klokken 17.
På oppdrag fra regjeringen skal Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved UiO, granske tilstanden i det norske demokratiet. 9. februar 2021 utgir Fagbokforlaget Carl Henrik Knutsens nye bok Demokrati og diktatur.
Tirsdag 15. desember klokken 19 lanseres den nye boken Rett frem av Anine Kierulf med et digitalt arrangement. Bli med når Anine Kierulf og Harald Eia tar oss med inn i rettsstatens uforutsigbare korridorer.
Hvordan har lokalbefolkning og innvandrerbefolkning tilpasset seg den nye flerkulturelle hverdagen som har oppstått i kjølvannet av 50 år med innvandring? Det ønsker historiker James Godbolt å undersøke i den nye boka Nesten norsk, en nyvinning i norsk historieskrivning. Aldri før har innvandring til en norsk by, Drammen, blitt drøftet med slik bredde i én bok.
De første gruppene med arbeidsin
Juristene Ole Kristian Fauchald og Eivind Smith har redigert boken Mellom jus og politikk: Grunnloven § 112 i forbindelse med det historiske klimasøksmålet, som skal opp til behandling i Høyesterett neste uke. 4. november begynner saken, som berører en paragraf som aldri tidligere har blitt behandlet i norsk rett.
Før Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte staten høsten 2017, hadde betydningen
Å leve på lånt begjær handler om forbrukersamfunnet og hvordan dette opprettholdes og videreføres. Forfatter Knut Kolnar undersøker hvordan markedskulturen skremmer oss med skammen ved ikke å passe inn og spiller på sosialt stigma og status, og tilbyr oss ulike identitetskonsept gjennom fenomen som cool, mote, kropp og skjønnhet.
Torsdag 17. august lanseres en ny bok om nyliberalismens historie i Norge. Forfatter og historiker Ola Innset møter Tankesmien Agendas leder Trygve Svensson til en samtale om nyliberalisme og sosialdemokrati, om økonomi, staten og markedene, og om endringen av den styringsideologien som påvirker oss alle. Bokbadet strømmes til alle interesserte.
Målet med boken er å skape debatt, løfte verdier og etisk tenkning rundt klima og bidra til en god dialog om de store spørsmålene som handler om hvordan vi skal opprettholde vår klode.
Hva slags kraft er egentlig islamismen? Ny bok tar for seg islamismen som fenomen i Midtøsten. Boka er skrevet av Norges fremste ekspert på politisk islam, og er basert på tretti års forskning og samtaler med ledende islamister og deres motstandere.
I sin nye bok tar Meyer og Norman et oppgjør med den ukritiske bruken av markedsøkonomiske begreper og styringsverktøy i offentlig sektor. Offentlige virksomheter er ikke der for å konkurrere eller tjene penger. De er der for å utføre oppdrag for, og på vegne av, innbyggerne. Dette gjør dem fundamentalt forskjellige fra private, og innebærer at strategiutvikling må legges opp på en annen måte.
Grunnlovens § 112 – miljøparagrafen – fastslår at alle har rett til miljø, men hva betyr dette i praksis? Da Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte staten høsten 2017, ble spørsmålet for første gang forelagt for domstolene. Gjennom elleve bidrag i boken «Mellom jus og politikk – Grunnloven § 112» utforsker forskere og praktikere Grunnlovens miljøparagraf.
Hva hadde Regjeringen og Forsvaret lov til å gjøre i aprildagene i 1940 og 22. juli 2011? I en ny bok analyserer professor Sigmund Simonsen hvilke rettslige rammer Forsvaret har, særlig i gråsonen mellom fred og krig. Han finner at Forsvarets rettslige handlingsrom var større enn det som ble brukt 22. juli 2011, og at det var klart større enn det 22. juli-kommisjonen la til grunn.
I boken «Rettferdig fordeling og rettferdig skatt» diskuterer filosof Jørgen Pedersen hvordan godene i samfunnet fordeles. Han diskuterer teorier som gir forskjellige svar på hva et rettferdig samfunn er, og hvordan godene fordeles i et slikt samfunn. Han ser også på sentrale sider ved det norske skattesystemet, samt argumenter for og mot inntekts- og formuesskatt, arveavgift og andre skatter.
Korleis kan terrorreglane bli avgrensa og utforma slik at dei representerer eit vern av – og ikkje ein trussel mot – rettsstaten? I den nye boka «Terrorisme i norsk strafferett» føretek forfattar og jusprofessor Erling Johannes Husabø ei kritisk evaluering av terrorreglane i straffelova i lys av Grunnlova, menneskerettane og den strafferettslege tradisjonen.
En rekke nordmenn bodde i Kina ved begynnelse av 20. århundre. Deres tilstedeværelse skapte både samarbeid og spenninger, forbindelser og friksjon. Til nå er bare bruddstykker av denne historien kjent, men i boken «Møter med Kina» gis det for første gang en samlet fremstilling. Boken forteller om norsk migrasjon, norsk - kinesisk historie, men også om globalisering som fenomen.
