Steder, rom og materialer møter og omslutter barn i barnehagen hver dag. Betydningen de har for barnehagens praksiser, er ofte underkommunisert, og barnehagelæreren ses ofte som den avgjørende kraften i utviklingen rommenes innhold. Boken presenterer en teoretisk bevegelse fra fenomenologi til posthumanisme og utfordrer forståelsen av menneskets subjektposisjon i en materiell verden.
Fagbokforlagets lærebokstipend deles ut til ti nye lærebokprosjekter for høyere utdanning. Aldri tidligere har flere søkt, og det har heller aldri tidligere blitt utdelt flere stipender på en enkelt utlysningsrunde som denne høsten. – Jeg er fristet til å si at det jo er morgendagens studenter som er de egentlige vinnerne her, uttaler forlegger Arno Vigmostad.
Kunnskap om og handlinger knyttet til vår måte å forholde oss til materialer og materialitet på, er vesentlig for å kunne skape og uttrykke oss gjennom materialer. I denne reviderte utgaven, som er bearbeidet i tråd med gjeldende rammeplan, møter du ulike perspektiver knyttet til barns opplevelser og erfaringer med materialers egenskaper, muligheter og virkninger i kunstnerisk virksomhet.
Mange grunnskolelærerstudenter opplever overgangen fra å være student til å bli kontaktlærer som spennende og utfordrende, men også skummel og uoversiktlig. Målet med denne boka har vært å gjøre denne overgangen litt lettere, og med det gjøre «praksissjokket» litt mindre.
Boka bygger på LISSI-studien (Linking Instruction in Science and Student Impact). Forfatterne supplerer eksisterende studier ved å gi rike beskrivelser av undervisningspraksiser. Resultatet har blitt en viktig dokumentasjon på hva som skjer i norsk skole, og en inspirerende bok om hva naturfagundervisning er og kan være.
Hvem er forbrukerne i det moderne samfunnet? Er de selvstendige aktører med systematiske egenskaper og ganske gode verdier? Overfladiske og ustabile hedonister? Eller er de heller tomme avspeilinger av markedsføringskrefter og formet av offentlige reguleringer og insentiver? Slike grunnproblemer om den moderne forbrukeren går igjennom den nye boka Forbrukersosiologi.
Nestorer i norsk samfunnsvi
Hvor blir det av naturen i økonomien? Hvordan kan økonomifaget bidra til å løse en av vår tids største utfordringer – klima- og miljøkrisen – og ikke bare forverre den? Dette er spørsmål som har hjemsøkt professor Arild Vatn helt siden han selv var student på 1970-tallet. Nå har han skrevet boken Bærekraftig økonomi som legger frem en rekke modeller og tankeverktøy som vil støtte utviklingen av en
Koronapandemien har vist oss at inngripende smittetiltak og nedstenginger av samfunn har store psykososiale konsekvenser. Denne boken gir en praksisnær beskrivelse av aktuelle psykososiale utfordringer og tilhørende støttetiltak under en pandemi.
Hvordan mennesker reagerer på kriser og katastrofer, varierer. Vi har mye erfaring og kompetanse fra andre store kriser som store ulykker, naturkatast
Onsdag 20. januar klokken 18:00 lanseres boken Notatet. Fra flau til profesjonell lærer med et digitalt arrangement. Bli med forfatter Simen Spurkland og journalist og programleder Marte Spurkland i en spennende samtale om frustrasjonene, gledene, betraktningene og valgene en nyutdannet lærer kan kjenne på i lærerhverdagen.
Fagbokforlagets lærebokstipend deles i høst ut til forfatterne bak seks bokprosjekter. Blant vinnerne er det både debutanter og veletablerte forfattere med mange utgivelser bak seg. Forlaget opplever også denne gangen rekordhøye søkertall.
Blant vinnerprosjektene finner vi lærebøker om samarbeidsprosesser i byggebransjen, om hormonsystemet, og om saksbehandling i barnevernet. Prosjektene fremst
Marte Blikstad-Balas, Per Kornhall og Jenny Maria Nilsson om skoleutvikling og digitalisering av skolen.
Fagbokforlaget og Læringsmiljøsenteret har gleden av å invitere til webinar om boken Mobbeloven, med forfatter Erling Roland i samtale med Læringsmiljøsenterets Grete Vaaland. Meld deg på her!
Ny bok om urfolk og nasjonale minoriteter i skolen i Norge – om samene som Norges urfolk og de nasjonale minoritetene jøder, kvener/norskfinner, rom, romanifolk/tatere og skogfinner. Boka gir en oppdatert oversikt over disse folkenes historie, samfunnsliv, kultur og språk, og tilbyr refleksjoner over hvordan de er integrert i skolens læreplaner og undervisning.
Denne uken ble forfatter, professor emerita, sykepleier og filosof Kari Martinsen utnevnt til æresmedlem i Norsk Sykepleierforbund. Martinsen er den ellevte personen som mottar denne utnevnelsen gjennom over 100 år.
I løpet av de siste 60 årene har barns og foreldres dagligliv endret seg drastisk. Barnehagen har blitt til en kommunal ytelse, og barnehagepedagogikkens vilkår er helt forandret. Denne boken tar for seg historie, konflinkt og motstand knyttet til barnehagens framvekst, virke og innhold.
Forfatter er Jan-Erik Johansson, professor emeritus på Oslomet og tidligere professor i barnehagepedagogikk
Dataspill i skolen har gått fra å være noe for spesielt interesserte til noe som angår flere og flere i skolen og på lærerutdanningene. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke dataspill i klasserommet, men hvordan vi gjør det!
Denne lille boka kan gjøre en stor forskjell. Den er skrevet for at du, som lærer, skal kjenne deg trygg sammen med elevene dine og vite hva du skal gjøre dersom en tidskritisk hendelse, sykdom eller ulykke inntreffer.
Den nye boka «Konstruktiv journalistikk» har som mål å retta opp eit skeivt nyheitsbilde og gi løysingar ein større plass, skriv forfattar Vigdis Holmaas. Kvar einaste dag skjer det positive og negative hendingar i verda, men media fortel ofte historier om kriser, problem og skeiv utvikling i samfunnet. Det er få nyheiter om positive utviklingstrekk, og det er sjeldan debatt om løysingar.
Kulturlandskapet er blitt til gjennom tusener av år og er et egnet sted for å ta vare på kulturhistorien og biologisk og genetisk mangfold. Men skal kulturlandskapet bevares og formes videre, krever det tilstedeværelse og skjøtsel. I en ny bok, «Folka og landskapet», ser biolog og forsker Ellen Svalheim på hvordan vi ved å sørge for mangfold i kulturlandskapet, kan sikre en bærekraftig fremtid.
Norges forskningsråd er et viktig forvaltningsorgan i det norske kunnskapssamfunnet i kraft av å være et omdreiningspunkt for forskning, politikk og samfunn. Nå er historien om rådet samlet i boken «Avhengig av forskning», og det er en historie full av paradokser, motstridende interesser, makt og avmakt og byråkratisk styring, men hva om Forskningsrådet ikke fantes?
